Kommentar. Sven Egil Omdal har vært på damejakt i California. Han måtte komme tomhendt hjem, men har likevel verdifulle innsikter.
Sven Egil Omdal har en kommentartikkel i flere aviser i dag om sitt forsøk på å løse denne ukens pressemysterium: Hvem er det egentlig som er frekke nok til å beskylde norske redaktører for dobbeltmoral i Christoffer-saken og andre kriminalsaker? Omdal har lett etter skyldige damer i både Norge og Sverige, og visstnok også i California, men ikke funnet.
Artikkelen er likevel interessant fordi den på en redelig og prinsipiell måte tar opp vilkårligheten i hvem som anonymiseres og hvem som får bildet sitt på forsiden av VG. Blant eksemplene som jeg trakk frem i min artikkel i Journalisten forleden – og det er mange å velge blant – var Hilda Feste-saken.
En 19 år gammel mann, som i følge retten hadde mangelfulle intellektuelle evner, ble dømt til 19 års fengsel for voldtekt og drap på en 98-åring. VG var blant avisene som raskt identifiserte mannen, og på «trappemøtet» i avisen 5. desember i fjor begrunnet sjefredaktør Torry Pedersen det med at «det tilhører nasjonens kollektive historie å vite hvem som har begått en forbrytelse av dette kaliber.» Avisen har lang tradisjon for å gå foran med identifisering, slik avisen gjorde med «Lommemannen» Erik Andersen i august 2009, men har likevel ikke identifisert Christoffers stefar.
– Hvorfor er det berettiget å vite hva en 19 år gammel eldremorder heter, men ikke en 40 år gammel barnemishandler, spør Omdal.
Norske medier anonymiserer, eller identifiserer, etter kron-og-mynt-metoden. Har man først bestemt seg for noe, så tviholder man som oftest på det, selv om resultatet blir lite konsekvent sammenlignet med lignende kriminalsaker.
I den amerikanske og britiske pressen er det enklere: Gjerningspersoner i saker som har stor offentlig interesse blir identifisert. Slike saker som Christoffer-saken, som har fått en nesten ikonisk status i Norge gjennom åtte år som et symbol på den volden som rammer barn innenfor hjemmets fire vegger.
– Et konsekvent standpunkt kunne være ikke å navngi noen tiltalte eller dømte, men så konsekvente er ingen norske redaktører, påpeker Omdal.
Han oppfordrer de nevnte damene til å tre frem, men alt som skal til er at norske redaktører begynner å tenke selv.
I DENNE UTGAVEN: Etter 8 år og rettskraftig dom nekter fortsatt de fleste norske medier å navngi Kim Morten Larsen (40), «Stefaren» som mishandlet Christoffer Gjerstad Kihle (8) til døde. En særbehandling som Viggo Kristiansen, Erik Andersen og de Orderud-dømte ikke får. Som første norskspråklige journalistiske medium publiserer denne pilotutgaven av det kommende Tidsskrift for presseetikk mannens identitet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar